Har brystkreftoverlevere et dårligere sexliv?

Illustrasjon: Kjersti Berge Mesna

– Seksuell helse har lenge vært tabubelagt i samfunnet. Når det kommer til seksuelle problemer som følge av sykdom, er det nok enda færre som snakker åpent om tematikken, sier Randi Johansen Reidunsdatter, førsteamanuensis ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på NTNU.

Ifølge Kreftforeningen er det vanlig at både kreft, kreftbehandling og senskader kan påvirke pasienters seksuelle helse. Nå jobbes det med en delstudie til et større forskningsprosjekt, som skal sammenligne sexlivet til brystkreftoverlevere med resten av den norske befolkningen. Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU og St. Olavs hospital, og er finansiert med midler fra Kreftforeningen, Brystkreftforeningen og NTNU.

Vil sammenligne sexlivet til kreftoverlevere med resten av befolkningen

– Dette delstudiet er en del av et større prosjekt som promoterer helse og seksualitet blant den norske befolkningen. Det vi nå jobber med skal forhåpentligvis føre til gode referansedata når det kommer til kreftpasienter, noe vi mangler i hele Norden og i store deler av verden, sier Randi Johansen Reidunsdatter, førsteamanuensis ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på NTNU.

Hun forklarer at det i ti år har pågått en større undersøkelse på kreftoverleveres helse, og at dataene tyder på at svært mange melder om dårlig seksuell helse. Likevel har de ikke tidligere hatt et sammenligningsgrunnlag, som sier noe om hvordan kreftoverleveres seksuelle helse er mot resten av den norske befolkningen.

– Nå ønsker vi å få nettopp dette sammenligningsgrunnlaget, og i disse dager sender vi ut skjemaer til folk over hele landet som vi håper alle tar seg tid til å besvare. På den måten kan man indirekte støtte kreftsaken, og vi har fått på plass gode systemer som beskytter sensitive opplysninger, forsikrer Reidunsdatter oss om.

Illustrasjon: Ane Løvereide

Seksuelle problemer blant de hyppigste og mest langvarige seneffektene

Reidunsdatter kan fortelle at seksuelle problemer faktisk er blant de mest hyppige og langvarige seneffektene brystkreftoverlevere kan oppleve etter behandling.

– Det er mye som tyder på at utfordringene er underrapporterte, og helsepersonell erkjenner selv at de ikke er flinke nok til å ta opp seksuell helse med pasienter. Pasientene selv vegrer seg ofte for å ta opp seksuelle utfordringer, og da kommer det ikke godt nok frem i lyset. Dette er synd fordi seksualitet er en viktig del av vår livskvalitet, sier hun.

Ifølge Reidunsdatter er det mange årsaker til at seksualiteten kan påvirkes av kreft og kreftbehandling.

– Faktorene er mange, og går både på det fysiske og det psykologiske. Hormoner spiller en stor rolle for kvinner spesielt, og mange kvinner kan oppleve å havne i tidlig overgangsalder som resultat av kreftbehandling. Det kan medføre tørre og såre slimhinner, som igjen kan skape smerte ved samleie. Operasjoner som brystfjerning har på sin side en påvirkning når det kommer til kroppsbildet til kreftoverlevere. Utmattelse er også en vanlig senskade etter kreftbehandling, og kan i seg selv naturligvis påvirke sexlivet vårt. Dette er en sammensatt og kompleks problemstilling, sier hun.

Pasientene vil ha mer info om sex etter kreft

Når det kommer til at brystkrefoverleveres sexliv kan påvirkes av sykdommen og behandlingen de mottar, mener Reidunsdatter mye tyder på at få er forberedt på dette.

– Vi vet at helsepersonell selv forteller at de er for dårlige på å informere om hvordan den seksuelle helsen til kreftpasienter kan påvirkes, og vi vet at pasienter vegrer seg for å ta opp spørsmål rundt sex, sier hun.

I løpet av ti år har pasienter som er en del av forskningsstudien meldt ifra om at de gjerne vil ha mer informasjon om seksuell helse og kreft.

– Det flere har meldt ifra om er at dersom seksuell helse hadde vært en naturlig del av oppfølgingen deres, ville mange hatt et bedre sexliv. De som har partnere forteller også at de gjerne vil involvere kjæresten, eller sørge for at vedkommende også får mer informasjon om hvordan man kan tilrettelegge for et bedre samliv. De uten partner kan på sin side med fordel få mer informasjon om hvordan de kan stimulere sin egen seksualitet, sier Reidunsdatter.

Reidunsdatter tror det er flere grunner til at forskningsmiljøer ikke har interessert seg mer for denne tematikken.

– Seksuell helse har lenge vært tabubelagt i samfunnet. Når det kommer til seksuelle problemer som følge av sykdom, er det nok enda færre som snakker åpent om tematikken, sier hun.

– Vi vet at helsepersonell selv forteller at de er for dårlige på å informere om hvordan den seksuelle helsen til kreftpasienter kan påvirkes, og vi vet at pasienter vegrer seg for å ta opp spørsmål rundt sex, sier Randi Johansen Reidunsdatter.

Foto: Karl Jørgen Marthinsen, NTNU

Når ferdigstilles forskningsprosjektet?

– Vi er spente på om vi kommer til å få hentet inn nok svar slik at studien får god kvalitet. Spørreundersøkelsen sendes ut i disse dager, deretter vil de som har mottatt den få en påminnelse om å svare etter 14 dager. Etter ytterligere 14 dager vil vi lukke studien. Vi håper å ha nok informasjon for å publisere noe rundt jul eller nyttår, sier Reidunsdatter.

I fremtiden ser hun for seg at studien kan bli til en informasjonsbank som klinikere og forskere kan benytte seg av for referansedata, slik at de kan forske videre på dette feltet.

– Derfor oppfordrer vi Kari og Ola Nordmann om å svare dersom de får en melding fra oss. Dette vil være et viktig bidrag til kreftforskning, avslutter Reidunsdatter.