Hva skjedde egentlig med abortloven i Texas?

100 år etter grunnleggelsen av American Birth Control League, som senere ble Planned Parenthood Federation of America, stammer Texas kraftig inn på abortrettighetene til kvinner. Hvordan havnet vi her?

1. september 2021 ble «The Texas Heartbeat Act», altså «hjerteslagsloven» på godt norsk, innført i Texas. Dette har blitt beskrevet som en av de mest restriktive abortlovene i den vestlige verden, og skjer 100 år etter at American Birth Control League (ABCL) ble grunnlagt. På 40-tallet endret de navn til Planned Parenthood Federation of America, som i dag er en av landets mest kjente organisasjoner som tilbyr seksuell helsehjelp.

I et intervju med CNN, sa Alexis McGill, CEO for Planned Parenthood, at Texas har gått 50 år tilbake i tid med de nye abortrestriksjonene.

– Dette er en utrolig mørk dag. Ikke bare for 7 millioner kvinner i Texas, men også for 80 prosent av amerikanerne som mener abort bør være lovlig og trygg helsehjelp. Det umuliggjør denne loven i Texas, sa hun under intervjuet.

Hva skjedde egentlig i Texas?

The Texas Tribune skrev allerede i mai om at guvernør og politiker for Det republikanske parti, Greg Abbott, hadde signert et lovforslag som forbyr abort etter sjette uke, lenge før mange i det hele tatt er klar over graviditeten. Loven åpner også for å la privatpersoner saksøke abort-tilbydere og andre som hjelper noen med å ta abort etter seks uker. Flere måneder etter, mens de fleste i delstaten sov, godtok Høyesterett lovforslaget ved å sende ut ett avsnitt som fortalte at staten kunne forby nesten alle former for abort etter sjette uke.

«Med tolv setninger delte domstolen ut et nesten dødelig slag mot en av de mest omstridte rettighetene i konstitusjonell lov og politikk i løpet av det siste halve århundret – retten til tilgang til abort», skriver Rolling Stone.

Helsearbeidere som tilbød abort i Texas, arbeidet med å tilby aborthjelp frem til midnatt da den nye loven ble slagkraftig, ifølge Reuters. De skriver også at abortrettighetsaktivister forteller at et slikt forbud ikke har blitt vedtatt i noen av de amerikanske statene siden Roe mot Wade-kjennelsen i 1973.

Ifølge Planned Parenthood utføres 85-90 prosent av aborter i Texas etter sjette uke i svangerskapet. Dette betyr at de nye restriksjonene forbyr nærmest alle aborter i staten. Det eneste unntaket som innvilger abort etter sjette uke, er fare for mors liv. Voldtekt og incest anses ikke som gyldig grunn.

Mener loven ikke tvinger voldtatte å fullføre graviditeten

Guvernøren i Texas, Greg Abbott, har etter mye kritikk forsvart statens strenge lov, ved å blant annet si at den ikke tvinger voldtekstutsatte eller kvinner utsatt for insest å fullføre graviditeten. CBS News melder om at han skal ha sagt at de som opplever overgrep får minst seks uker på å ta abort.

Da en reporter spurte Abbott, under signeringen av den nye loven, om hvorfor han vil tvinge voldtektsutsatte å fullføre en eventuell graviditet, skal han ha svart «loven krever absolutt ikke at voldtektsutsatte fullfører en graviditet fordi de åpenbart får minst seks uker på å ta en abort».

I samme sak fra CBS News, står det at det i 2019 ble rapportert om over 14.650 voldtektssaker i staten, noe som tilsvarte rundt en fjerdedel av all rapportert voldskriminalitet samme året. I 2019 ble også færre enn 3.900 arrestert for overgrep eller andre sedelighetsforbrytelser.

En som har gått hardt ut mot meningene til Abbott, er politiker og demokrat Alexandria Ocasio-Cortez, som i et intervju med CNN sa at uttalelsene til guvernøren ignorerer biologiske faktorer for graviditet.

– Det er trist at vi må snakke om grunnleggende biologi på nasjonal TV, men dersom ingen har informert ham før; seks uker gravid betyr at mensen kommer to uker for sent. Og en forsinkelse på to uker for enhver person med en menstruasjonssyklus kan skje hvis du er stresset, hvis du har endret kosthold, eller helt uten grunn. Så du har ikke seks uker på deg, sa Ocasio-Cortez til CNN.

Videre har hun uttalt at innstrammingen av abortrettighetene i Texas absolutt ikke handler om å verne om liv, men at den nye loven handler om å kontrollere kvinners kropper. Også president Joe Biden har refset den nye lovgivningen i Texas, og sagt at administrasjonen hans vil sette i gang en undersøkelse for å finne ut av hva regjeringen kan gjøre for å sikre at kvinner i Texas har tilgang til trygge og lovlige aborter.

Untitled_Artwork (13).png — – Loven krever absolutt ikke at voldtektsutsatte fullfører en graviditet fordi de åpenbart får minst seks uker på å ta en abort

Greg Abbott

En hasteavgjørelse tatt i nattens mulm og mørke?

Da det i mai ble gjort kjent at guvernøren av Texas hadde signert et lovforslag som kraftig skulle stramme inn på abortrettighetene i delstaten, ønsket flere aktivister at Høyesterett skulle gripe inn. Det gjorde de til slutt, men ikke slik aktivistene hadde håpet. En prosess ment å hjelpe retten håndtere nødordre og rutinesaker har nemlig åpnet en bakdør for store politiske beslutninger i USA. Prosessen har fått kallenavnet «shadow docket» eller «skyggevedtak», og innebærer at Høyesterett kan fatte vedtak uten å bli presentert muntlig argumentasjon. Denne typen vedtak kan fattes hvis domstolen mener at «uopprettelig skade» vil oppstå dersom en forespørsel ikke blir innvilget umiddelbart.

Det var et slikt skyggevedtak som ble presentert for Høyesterett midnatt til 1. september, hvor avstemningen endte i at fem dommere ikke ønsket å blokkere den nye abortloven til Texas, mens fire dommere ville blokkere den. Det knappe flertallet for å ikke blokkere, førte til at loven gikk gjennom.

«Retten brukte mindre enn tre dager på å bestemme seg. Det ble ikke avholdt noen muntlig argumentasjon foran dommerne. Flertallets beslutning ble ikke signert, og var kun på et avsnitt», skriver The New York Times.

Videre forteller avisen at skyggevedtak er en økende trend i USA, og at kritikk av denne typen vedtak har herjet de siste årene. Kritikken har nå nådd nye høyder etter håndteringen av Texas nye abortlov.

– Jeg tror den virkelige bekymringen er at retten har jobbet aggressivt i noen av immigrasjonssakene og Covid-sakene, men ikke i denne saken. Og hvorfor er det slik at når det handler om Covid-begrensninger for gudstjenester, så skynder retten seg inn midt på natten for å stoppe regjeringen, men når det er snakk om en lov mot abort, da lar retten det gå uten å blande seg inn, spurte William Baude, jusprofessor og mannen bak begrepet «shadow docket».

Hjerteslag eller lyden av ultralydmaskinen?

Teksten i den nye abortloven er det også mange som har kritisert. The Texas Tribune har både intervjuet statens senator, Bryan Hughes, og Dr. Nisha Verma, en lege som tilbyr aborthjelp og er stipendiat ved American College of Obstetricians and Gynecologists. De to er helt uenige i hvorvidt teksten fremstiller fosterets hjerteslag på en gyldig måte.

Hughes står bak lovforslaget han har kalt, «If a Texan’s heartbeat is detected, his or her life will be protected.», og mener hjerteslag er et universelt tegn på liv. I den nye abortloven defineres hjerteslag som «hjerteaktivitet eller den stadige og repeterende rytmiske sammentrekningen av fosterhjertet i svangerskapssekken». Dr. Verma mener aktiviteten man får målt via ultralyd i tidlig graviditet er elektriske impulser, ikke et ekte hjerteslag.

– Når jeg bruker stetoskopet til å lytte til en pasients hjerte, er den lyden jeg hører den typiske bum-bum-bum-bum, som du hører når hjerteslag blir til ved åpning og lukking av hjerteklaffene. Og i seks ukers svangerskap eksisterer ikke disse klaffene hos fosteret, sa hun til The Texas Tribune.

Dr. Verma mener flimringen man kan se under en ultralydundersøkelse veldig tidlig i utviklingen av en graviditet, er elektrisk aktivitet. Og lyden man hører på det tidspunktet produseres av ultralydsmaskinen.

Andre leger mener at selv om ordet «hjerteslag» ikke er medisinsk korrekt så tidlig i svangerskapet, er det vanlig å bruke når man snakker med pasienter, for å beskrive hjerteaktivitet.

– Det blir semantikk. Alle vet at fostre ikke har fullt utviklede hjerter så tidlig, men vi pleier likevel å kalle aktiviteten for et «hjerteslag», forteller Dr. John Thoppil, en gynekolog i Austin og president for Texas Association of Obstetricians and Gynecologists, i samme artikkel.

Untitled_Artwork (12).png — – Når jeg bruker stetoskopet til å lytte til en pasients hjerte, er den lyden jeg hører den typiske bum-bum-bum-bum, som du hører når hjerteslag blir til ved åpning og lukking av hjerteklaffene. Og i seks ukers svangerskap eksisterer ikke disse klaffene hos fosteret

Dr. Nisha Verma

Legger ansvaret for å håndheve abortforbudet på privatpersoner

Det har også blitt snakket mye om borgervern den siste tiden, når det kommer til den nye abortloven i Texas. Loven gjør det nemlig mulig for privatpersoner å saksøke abort-tilbydere som utfører aborter etter uke seks, samt folk som hjelper noen med å ta abort. Her kan det altså være snakk om å saksøke noen som kjører en kvinne til en abort-time.

På nettsiden til National Public Radio (NPR), står det at alle som suksessfullt saksøker etter disse kriteriene, kan få minst 10.000 dollar. For å gjøre dette enkelt for folk har en organisasjon ved navn Texas Right to Life, opprettet en nettside hvor folk kan sende inn anonyme tips for hvem de tror bryter den nye abortloven.
– Disse søksmålene er ikke mot kvinnene. Søksmålene er mot individer som tjener penger på abort, og mot abortindustrien i seg selv. Så dette handler ikke om å spionere på naboer og se om de tar en abort, sier John Seago som jobber for Texas Right to Life til NPR.

The Indian Express mener ordleggelsen i lovteksten gir ansvaret for å håndheve abortforbudet til privatpersoner, fremfor statlige tjenestemenn. Juridiske eksperter tror loven kan ha blitt skrevet på denne måten i et forsøk på å skape en gråsone, da Roe mot Wade-kjennelsen i mange år har garantert retten til abort. Ved å legge ansvaret for å håndheve loven på privatpersoner, kan det offentlige omgå mulige juridiske hindringer.

Både offentlige personer og private har tatt til sosiale medier etter at den nye abortloven i Texas ble slagkraftig, for å kritisere endringene. CEO-ene bak Lyft og Uber har for eksempel gått ut på Twitter, og skrevet at de kommer til dekke kostnadene dersom deres sjåfører saksøkes etter å ha kjørt noen til en aborttime i Texas.

Nettsiden hvor man kan tipse om abortlovbrytere er nede

Etter massiv kritikk er det også verdt å merke seg at nettsiden som ble opprettet for å la folk anonymt tipse om noen de tror har brutt den nye abortloven, er nede. Det melder faktisk organisasjonen bak nettsiden om selv.

Domeneverten til nettsiden, GoDaddy, skal ha sendt en melding til Texas Right to Life, om at de kom til å legge ned siden deres. Grunnen GoDaddy skal ha oppgitt, var «brudd på vilkår for bruk», men de har ikke spesifisert hvilke vilkår som har blitt brutt. Texas Right to Life mistenker selv at årsaken kommer av en flom av meldinger til GoDaddy, med kritikk fra aktivister som er imot de nye restriksjonene.

– Vi vil ikke bli tiet i hjel. Hvis anti-liv-aktivister ønsker å legge ned nettstedet vårt, vil vi bygge det opp igjen. Ingen kan hindre oss i å fortelle sannheten. Ingen kan stoppe oss fra å redde liv. Vi er ikke redde for mobben. Anti-liv-aktivister hater oss fordi vi vinner. Hundrevis av babyer blir reddet fra abort akkurat nå på grunn av Texas Right to Life, og disse angrepene endrer ikke det, har kommunikasjonsansvarlig for Texas Right to Life, Kimberlyn Schwarts uttalt i etterkant av at nettsiden ble lagt ned.

Organisasjonen jobber nå med å aktivere siden igjen, og leter etter en ny domenevert.

Er alt tapt i Texas, og hvordan vil dette påvirke abortlover i andre stater?

Selv om Høyesteretts avgjørelse om å la Texas sin strenge abortlov bli vedtatt, betyr ikke dette at andre stater automatisk vil innføre rigide abortlover over natta. Likevel er det ifølge The Associated Press slik at Høyesterett på mange måter nå har gitt andre stater en guide til hvordan de også kan iverksette strengere abortlover dersom de ønsker det på sikt.

Og noen stater snuser helt klart på å gå i samme retning som Texas. Samme nyhetskilde kan melde om at republikanske senatoren, Jason Rapert har tvitret at han planlegger å legge inn en søknad om å endre Arkansas abortlovgivning, slik at den gjenspeiler Texas sin nåværende abortlov i løpet av høsten. I Florida er de allerede i gang med å få på plass en lignende lovgivning som den de har i Texas, og planlegger å få den innført i løpet av 2022. I Mississippi har den republikanske senatoren, Chris McDaniel, også uttalt at han «absolutt» vil vurdere å søke om en lovgivning som samsvarer med abortloven i Texas.

– Jeg tror de fleste mest konservative statene i sør vil anse Høyesteretts passive holdning i denne saken som en sjanse til å gå videre med egne saker, har McDaniel sagt ifølge The Associated Press.

Selv om det kan virke mørkt for abortrettighetene i Texas, pågår det fremdeles en føderal rettssak i ankedomstolen som dekker delstaten, skriver Rolling Stone. Likevel er domstolen kjent som en av de mest konservative i landet, og magasinet mener at selv om lovendringen i teorien kan blokkeres i denne instansen, er det svært usannsynlig. At den nye loven overholdes medfører også en utfordring, mener Rolling Stone. For dersom ingen bryter loven og blir saksøkt, har de heller ikke anledning til å hevde at loven er grunnlovsstridig i en rettssak. Så om klinikker eventuelt overholder loven av frykt for søksmål, kan det medføre at loven blir værende uimotsagt. Dette kan bli et utfordrende paradoks.

Dersom noen på sikt ender opp i et søksmål grunnet den nye abortloven, mener likevel Rolling Stone at vedkommende kan forsvare seg ved å argumentere for at loven er grunnlovsstridig. Roe mot Wade-kjennelsen har siden 70-tallet stadfestet at stater ikke kan forby abort før levedyktighet, som er ved 24 uke. En logikk som har vært udiskutabel i USA frem til nå.