Kan norsk ME-forskning forklare ME-gåten?
ME er en nevrologisk sykdom, hvor 70-80 prosent av pasientgruppen er kvinner. Årsaken til ME er fremdeles ukjent, men nå kan en norsk studie kanskje bidra til å løse ME-gåten.
Tidligere i september skrev forskning.no om at forskere i Bergen tror ME, også kjent som myalgisk encefalopati, kan kobles til en svikt i energiforsyningen til cellene. En ny studie, utført av forskere ved blant annet Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus, har kartlagt blodprøver fra folk med og uten ME. I studien ble blodprøver fra 83 personer med ME målt mot en kontrollgruppe på 35 friske personer. Rundt 1700 stoffer i blodet ble målt, og hos ME-pasientene oppdaget forskerne en endring i nivåer av over 300 stoffer. Flere av disse endringene handlet om omsetningen av aminosyrer og lipider.
– Når man får såpass omfattende endringer i mønsteret til aminosyrer og lipider, så peker det opp mot at det har skjedd noe med energistoffskiftet, sier Karl Johan Tronstad, professor ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen, til forskning.no. Det er han som har ledet den nye studien.
– Det vi mener at kan være en forklaring, er at en begrensning i blodgjennomstrømningen ved aktivitet gjør at cellene får for lite oksygen, og at dette setter metabolske spor over tid.
Karl Johan Tronstad
En ledetråd som kan forklare årsaken til at man får ME?
Vi vet fremdeles ikke årsaken til ME, men denne nye studien indikerer at cellene hos de med ME sliter med å skaffe seg nok energi.
– Det vi mener at kan være en forklaring, er at en begrensning i blodgjennomstrømningen ved aktivitet gjør at cellene får for lite oksygen, og at dette setter metabolske spor over tid, sier Tronstad videre til forskning.no.
Også Norges ME-forening har omtalt studien på sin nettside. De skriver at denne studien konkluderer med at ME kan kobles til en svikt i energiforsyningen til cellene.
Blodprøvene fra de ME-syke viste endringer i energimetabolitter, ikke ulikt endringer som oppstår når kroppen utsettes for belastning (som ved trening) eller begrensning i energiomsetningen (som ved faste). Forskerne tolker funnene som tegn på en underliggende svikt i energiforsyningen, og at kroppen setter i gang tilpasninger for å holde energiproduksjonen i gang, skriver Me-foreningen i sin oppsummering av studien.
Universitetet i Bergen har også dekket saken, og skriver at studien kan gi en pekepinn på hvor man kan lete etter årsaken til sykdommen. Lignende studier skal ha blitt utført tidligere, men ikke i dette omfanget.
– Flere litt mindre studier har vist enkeltstående forskjeller mellom friske og syke. Her har vi derimot funnet et system i de metabolske endringene, og dermed vet vi mer om hvilke prosesser som kan være knyttet til nøkkelsymptomer ved ME, sier Tronstad til UiB.
Dette er dermed en studie som for ME-syke innebærer at fagfolk kan forstå sykdommen i større grad. Studiens resultater kan også gi en mulig forklaring på hvorfor pasienter reagerer ulikt på symptomrettet behandling og kosthold.
Illustrasjon: Ane Løvereide
Mener studien tilbakeviser myte om ME og blodprøver
Ola Didrik Saugstad, som er barnelege og professor i pediatri – og som også forsker på ME, har uttalt seg om studien til forskning.no. Han mener at studien gir en bekreftelse på det flere forskere i lengre tid har ment, at ME-syke har en forstyrrelse i egen energiomsetning.
Han forteller også at studien tilbakeviser myten om at man ikke finner noe i blodprøver hos ME-pasienter.
– Det er riktig at hvis du går til din allmennlege og tar vanlige blodprøver, så finner man vanligvis ikke noe. Men vi har visst lenge nå at det er betydelige endringer hvis du gjør spesialundersøkelser i blodet til ME-pasienter, som blant annet reflekterer at energiomsetningen er dårligere, sier han til forskning.no.
Spørsmålet han står igjen med er hva som er årsak og hva som er virkning. Det er nemlig ikke alltid like lett å tolke resultater fra ME-studier, da kontrollgruppene ikke kan kontrolleres for alt. Forskring.no skriver eksempelvis at det er vanskelig å få tak i kontrollgrupper som er like lite aktive som ME-syke.
– Her har man brukt friske kontroller. En vanlig innvending er at ME-pasientene har disse endringene i stoffskiftet fordi at de er inaktive. Det er et argument, sier Saugstad til forskning.no
Den mest omfattende oversikten hittil
En av de som har vært med på studien, doktorstipendiat August Hoel, forteller til forskning.no at denne studien er den mest omfattende oversikten over metabolismen til ME-pasienter så langt. Han tror studien vil kunne hjelpe forskere videre, slik at man til slutt kan finne årsaken bak ME.
Saugstad er imponert over studien og over arbeidet utført av forskerne bak.
– Jeg synes man kan bruke store ord og si at det viser at denne gruppen er helt i internasjonal tet når det gjelder ME-forskning, sier han til forskning.no.
Planlegger å forske videre
Studien gir grunnlag for en hypotese som forskere nå må teste videre, for å finne ut av om den hypotesen stemmer eller ikke. Fredrik Hoel, som også har deltatt i studien, forteller forskning.no at det finnes mange fellestrekk mellom denne studien og andre tidligere ME-studier.
– Videre er det også flere studier innen ME-forskning som peker i retningen at det kan være forstyrrelser i regulering av blodkarenes funksjon. Det gir oss grunnlag for å danne en hypotese om at de metabolske endringene er tilpasninger som kan skyldes at cellene ikke får optimal tilførsel av oksygen, sier han.
Tronstad håper på sin side den nye kunnskapen man har fått ut av studien kan bli brukt for å lete etter nye biologiske markører, som sier noe pasientenes tidligere, nåværende eller fremtidige helse. Det kan kanskje på sikt gjøre ME-diagnostisering enklere.
– I dag har vi ingen etablert behandling for ME, og vi ønsker å forstå mer av det som skjer i kroppen til en ME-syk. Dersom vi vet at sykdommen har noe med blodforsyningen å gjøre kan vi lete etter markører som går spesifikt på dette og se på autoimmune mekanismer som kan kobles til dette, forteller Tronstad til UiB.