Ny studie om immunterapi mot kreft viser at kvinner oftere får alvorlige bivirkninger

Immunterapi har i løpet av de siste årene blitt innført som behandling for en rekke kreftsykdommer. Nå viser en ny studie at kvinner har høyere risiko for å få alvorlige bivirkninger av behandlingen.

Får du kreft, kan du i mange tilfeller få immunterapibehandling. Som med de fleste typer behandling, innebærer også immunterapi en viss risiko for bivirkninger. Nå viser data fra en europeisk multisenter-studie at kvinner opplever de mest alvorlige bivirkningene av immunterapi i større grad enn menn. Bivirkningene det er snakk om kan eksempelvis være betennelse i tarmen, hjertet eller lungene. Det var Dagens medisin som først omtalte saken. Den har nå også blitt dekket av forskning.no.

Vet ikke hvorfor kvinner får mer alvorlige bivirkninger enn menn

– Når vi ser på bivirkninger under ett, ser vi ingen forskjell mellom kvinner og menn, sa seksjonsoverlege Maria Moksnes Bjaanæs ved lungeonkologisk seksjon ved Oslo universitetssykehus (OUS), til Dagens medisin. Hun har sammen med overlege og nestleder i Norsk onkologisk forening Åslaug Helland, skrevet forskningsoppsummeringen fra studien, som ble presentert på kreftkongressen ESMO 2021.

Resultatene som Bjaanæs og Hellan presenterte baserer seg på data fra 106 pasienter. Her kommer det frem at bivirkninger som er definert som grad to eller over, oftere forekommer blant kvinner. Bivirkningene fra immunterapi rangeres på en skala fra én til fem, hvor fem er mest alvorlig.

Hvorfor det ser ut til at kvinner oftere får mer alvorlige bivirkninger vet ikke forskerne. Likevel spekuleres det i om dette kan ha noe med hormoner å gjøre. Studien er pågående, og kan kanskje få tydeligere indikasjoner på dette etter hvert. Hos forskning.no står det at forskerne bak studien understreker at de ikke kan konkludere med at det finnes kjønnsforskjeller når det kommer til bivirkninger av immunterapi enda. For å kunne gjøre det, trenger de mer data. Det planlegges å inkludere 400 pasienter i studien, blant annet lungekreftpasienter fra Oslo universitetssykehus.

Bjaanæs forteller at dersom det viser seg at det er kjønnsforskjeller, vil ikke dette påvirke leger til å slutte å gi immunterapi til kvinner.

– Dette er nok ikke avgjørende for valget om å gi immunterapi eller ikke, men det vil jo bety at man bør være litt mer observant og ha en tettere oppfølging av kvinnene, sier hun til Dagens medisin.

Hvorfor det ser ut til at kvinner oftere får mer alvorlige bivirkninger vet ikke forskerne. Likevel spekuleres det i om dette kan ha noe med hormoner å gjøre.

Studien er pågående, og kan kanskje få tydeligere indikasjoner på dette etter hvert.

Hva er immunterapi?

Når det kommer til immunterapi som behandling mot kreft, skal behandlingsformen gjøre pasientens eget immunforsvar i stand til å angripe kreftcellene. Denne behandlingen kan både benyttes som monoterapi og i kombinasjon med en annen behandling. På Kreftforeningens nettside står det at immunterapi «skal beskytte kroppen vår mot virus, bakterier og andre farer både innenfra og utenfra. Det er ikke bare kreftsvulsten i seg selv, men også egenskaper ved kroppens forsvarsmekanismer som avgjør hvordan kreft utvikler seg. Immunterapi retter seg mot disse forsvarsmekanismene – ikke selve kreftsvulsten».

Foreningen forklarer videre at den vanligste formen for immunterapi i kreftbehandling er immun-sjekkpunkthemmere. Det er da snakk om å bruke legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret vårt. På den måten skal pasientens eget immunsystem aktiveres og angripe kreftcellene. Målet med en slik behandling er å sørge for at immunsystemet klarer å oppdage og fjerne kreftsvulster. Denne typen behandling er godkjent i Norge for flere typer kreft, og behandlingen gis gjerne til pasienter som har kreftsykdommer som ikke kan opereres, eller som har spredt seg. Det er likevel verdt å merke seg at immunterapi ikke virker for alle pasienter.