Rapport om psykisk helse under pandemien indikerer størst økning i psykiske plager hos kvinner
At pandemien har påvirket vår psykiske helse er det liten tvil om. Dette underbygger en rapport som ble publisert tidligere i år. I den kommer det også frem tegn på at kvinner i en viss grad har selvrapportert psykiske plager mer enn menn den siste tiden.
Da regjeringen i mars 2021 ba en ekspertgruppe undersøke de psykiske konsekvensene pandemien har hatt på folk, ble rapporten Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien resultatet. Det var psykologen Peder Kjøs som ledet ekspertgruppen, som sammen også skulle komme med konkrete forslag til hvordan samfunnet kan møte utfordringene mange står i som et resultat av pandemien.
I rapporten står det at:
«Koronapandemien har rammet oss som storsamfunn, som små og store fellesskap, og som enkeltindivider. Vi har blitt rammet på ulike måter, og vi har hatt ulike forutsetninger for å takle utfordringene. For de aller fleste har det vært en vanskelig tid med mye bekymring, savn og kjedsomhet. Vi er mange som har opplevd et år med betydelig redusert livskvalitet. Virkningene på den psykiske helsa synes heldigvis likevel å ha vært begrenset for de fleste. Men for noen av oss har pandemien vært en katastrofe. Mye tyder på at det er de mest sårbare som har fått de største belastningene. For dem må motstandskraften være bygget inn i selve omgivelsene. Resiliensen må finnes i relasjoner, i nærmiljøet og i samfunnet rundt.»
Størst økning i selvrapporterte psykiske plager hos kvinner
Rapporten har brukt Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2, for å se nærmere på utviklingen av psykisk helse blant studenter. Dette er en landsrepresentativ tverrsnittsundersøkelse gjennomført blant heltidsstudenter på universitet og høyskoler. I løpet av våren 2021 ble det gjennomført en ekstraordinær datainnsamling. Derfor har det vært mulig for ekspertgruppen å sammenligne helse og trivsel blant studentene før og under pandemien.
Hele 59 765 studenter deltok på 2021-undersøkelsen, og tall rapporten viser til indikerer at kvinner har selvrapportert om psykiske plager i større grad enn menn under pandemien. Likevel vektlegger også rapporten at disse plagene har vært økende også før pandemien.
– Fra 2018 til 2021 økte andelene med et høyt nivå av plager (≥2,25) ytterligere fra 21 til 32 prosent blant menn, og fra 37 til 52 prosent blant kvinner, står det skrevet i rapporten.
Bekymret over tallene
Mange av tallene er generelt sett relativt like mellom kjønnene i resten av rapporten. Det kommer også frem at trendene gir grunn til bekymring.
I rapporten står det:
«Oppsummert viser tallene noen trender som gir grunn til bekymring. Spesielt bekymringsfullt er omfanget av psykiske helseplager, som øker i en høyere takt enn tidligere. Det gjenstår imidlertid å se hvordan situasjonen utvikler seg på lang sikt, og om dette er snakk om mer umiddelbare plager eller noe som vil gi mer langsiktige konsekvenser blant en større gruppe av de som var studenter under pandemien.»
Ekspertgruppen bak rapporten har bestått av 12 medlemmer, med fag-, forsknings-, og erfaringskompetanse innenfor psykisk helse, rus og sosialfag. Gruppen fikk også hjelp av et sekretariat med representanter fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Hele rapporten, med 31 foreslåtte tiltak for å bedre situasjonen, kan du lese her. Det er også mulig å se en presentasjon av rapporten her.