Kvinner med PCOS har cyster, er overvektige og kan ikke bli gravide – eller?

Dette er et debattinnlegg. Alle tanker, standpunkt og analyser er skribentens egne.

Illustrasjon: Ane Løvereide

Siden jeg fikk diagnosen PCOS, har jeg lært mye. Blant annet at det eksisterer flere myter rundt polycystisk ovariesyndrom, som med fordel kan knuses.

Da jeg var 17 år gammel gikk jeg uforklarlig opp i vekt. Mange kilo på kort tid. Jeg hadde også svært uregelmessig menstruasjon, perleremser med cyster på eggstokkene og var veldig nedstemt. Heldigvis møtte jeg en våken turnuslege som skjønte at dette kunne være det som heter PCOS (polycystisk ovariesyndrom). Og ganske riktig – det var det. Jeg fikk beskjed om å gå ned i vekt, at jeg kom til å streve med å bli gravid, og fikk så utlevert en liten brosjyre om tilstanden.

Siden jeg fikk diagnosen, har jeg lært mye. Blant annet at det eksisterer flere myter rundt Polycystisk ovariesyndrom, som med fordel kan knuses.

Den første myten er at PCOS er uregelmessig menstruasjon, økte mannlige hormoner og cyster på eggstokkene. Feil. Dette er symptomer ved syndromet, ikke selve syndromet. PCOS er en kompleks hormonell tilstand som rammer ca. 15% av kvinner, og syndromet stilles på bakgrunn av Rotterdam-kriteriene.

Jeg mener at både definisjonen og forståelsen av PCOS i Norge er misvisende, for snever og ukorrekt, og hadde det vært opp til meg ville jeg revidert hele definisjonen. PCOS er svært omfattende, og det er ganske ulike beskrivelser i Norge kontra utlandet. Er det ikke et paradoks at til og med navnet Polycystisk ovariesyndrom, kokes ned til å kun gjelde cyster på eggstokkene?

Den andre myten er at alle med PCOS er overvektige. Feil. Ikke alle med PCOS overvektige, men vektnedgang er en evig kamp for mange – inkludert meg selv.

Mange kvinner med PCOS har det som heter insulinresistens. Det er en tilstand hvor det produseres for mye insulin, men som ikke fungerer like godt lenger. Siden insulin er et fettlagringshormon sier det seg selv at vektoppgang er et symptom. Men å ta alle med PCOS under samme kam, blir helt feil.

Den tredje myten er at kvinner med PCOS ikke kan bli gravide. I 2015 gikk jeg gjennom mangfoldige hormonkurer i forsøk på å bli gravid. Det resulterte i vektoppgang, depresjon, og det verste av alt – en spontanabort og en «missed abortion». Barneønsket falt i grus. Etter den siste aborten slo jeg i bordet og krevde en medisin jeg hadde lest om, som jeg bokstavelig talt grein meg til å få. Spiren satt på første forsøk. Jeg gjorde det samme i mitt siste svangerskap.

Kvinner med PCOS kan ikke bli gravide, sier du? Selv om det er helt riktig at mange strever med å bli gravide, er det ikke greit å drive skremselspropaganda, som man gjerne opplever i det første møtet med diagnosen.

“Min opplevelse er at PCOS er underkommunisert, neglisjert og et ikke-forstått syndrom her til lands.”

Regine Vinnes Wiig Andersen

Min opplevelse er at PCOS er underkommunisert, neglisjert og et ikke-forstått syndrom her til lands. PCOS omfatter både det endokrine, metabolske og emosjonelle ved et menneske. Denne forståelsen av syndromet savner jeg. Når statistikken sier at over 1 av 10 kvinner har dette syndromet, burde vi ha kommet lengre på både fagfelt, forskning og opplysning om syndromet. Hvorfor har vi ikke det? Er det fordi dette er en kvinnesykdom? Hva hadde skjedd dersom dette var et syndrom som bare rammet menn? Jeg bare spør …

Dette er et par myter som jeg mener må avlives. For å klare dette trenger vi hjelp til å spre ordet. September er «PCOS Awareness Month» - kanskje dette er en gyllen mulighet?